Smertene er ofte verst tidlig på dagen og når du starter å belaste foten etter hvile. Når foten er blitt litt oppvarmet, kan smerten avta. Ved store belastninger vil smerten påny øke. Hvis smertene er til stede også under hvile, er det typisk at plagene er verst om kvelden etter en dags belastning. Smertene kan lindres hos noen pasienter ved at de går på tå. Det viktigste symptomet er smerter under hælen ved belastning. Ømheten er mest uttalt akkurat i fremre kant av hælbenet, typisk cirka. fem centimeter fra hælens bakre ende og litt på innsiden av foten. Smerten utløses når du trår nedpå med foten og beskrives gjerne som skjærende. Smertene vil i den første perioden vanligvis kun være til stede ved belastning, men etter hvert kan du også ha smerte i hvile. Av og til stråler smerten framover foten, og smerten kan omfatte mesteparten av fotens underside.

De fleste vil oppleve at tilstanden er ganske selvbegrensende og preger det meste av aktivitet og det vil være gunstig og gjøre tilpasninger så tidlig i forløpet som mulig da dette forkorter forløpet. I den mest akutte fasen kan det være gunstig og avkjøle foten samtidig som du avlaster.

Både som forebyggende tiltak og ved langvarige smerter anbefales sko med god støtdempning, eventuelt avlastende innlegg under hælen. Godt fottøy er viktig, og de som plages med hulfot eller plattfot, bør ha sko som er godt tilpasset foten. Det er viktig med avlastning, og du må da spesielt prøve å unngå langvarig gange eller løp på hardt underlag. Sykling eller svømming er et fint alternativ som treningsform. I tillegg anbefales det å komme i gang med spesifikke tøynings og styrkeøvelser i kombinasjon for å få best mulig effekt og rask bedring, selv om det tidligere har blitt gitt mest råd om tøyning som hoved tiltak. Men i en undersøkelse utført i 2006 fant forskere ut at hele 40% av pasientene fortsatt hadde smerter og symptomer i føttene etter to år hvis uttøying var den eneste behandlingen.

Nyere studier har sett på effekten av høyintensitetstrening og hvordan dette påvirker senevevet til å gro. Ved tilsvarende skader i andre sener i kroppen som som f.eks. akillessenen i ankelen og patellasenen under kneet, har studier vist at rehabiliteringen går raskere med tung styrketrening sammenliknet med uttøying.

I 2014 ble det vist at ved å bruke en enkel innleggsåle under hælen kombinert med et styrkeprogram, med fokus på etbeins tåhev, var mer effektivt enn innleggsåle og et uttøyingsprogram. I denne undersøkelsen var det ikke utført andre treningsformer.

I denne øvelsen både strekker og aktiverer vi plantar fasciaen, mens vi stimulerer fotens naturlige bevegelsesmønster, lignende som når man går. Legg ett sammenrullet håndkle under tærne, juster tykkelsen på håndkle slik at du føler en forsiktig strekk på undersiden av foten. Gjør tåhev på en fot (får du smerter forsøk øvelsen på begge føtter). Fokuser på kontrollerte bevegelser, 2-3 sekunder på å løfte opp hælen, hold i 2 sekunder, så 3 sekunder ned igjen.

Gjør 3 sett av 12 repetisjoner annenhver dag. Gradvis øk belastningen ved for eksempel å ha en sekk på ryggen som du kan fylle vannflasker og lignende i.

Ta et ministrikk rundt fremste del av begge bena. Løft opp den midtre delen av fotranden uten at hæl eller tær løftes fra underlaget. Marker sluttposisjonen, vend tilbake til utgangsposisjon og gjenta øvelsen.

En enkel og hendig øvelse som kan ta selv den mest hendige på senga. Her kreves god kroppskontroll, og god evne til å aktivere de dype musklene i foten. Legg et håndkle, sokk eller liknende på bakken og løft det opp ved å klemme det fast med tærne.

Gjør øvelsen litt vanskeligere ved å dra håndkle bortover gulvet. Øk gradvis vanskelighetsgraden ved å legge tyngre gjenstander på håndkledet. Gjør 3 sett a 15 repetisjoner for å styrke muskulaturen på undersiden av foten.

Stå med forfoten på ett trinn, benk el. støtt deg til en stokk eller lignende. Gå kjapt opp på to ben og senk deg rolig ned på ett ben.

Legg en ball på bakken og sett den ene foten opp på ballen. Legg et jevnt trykk ned på ballen. Rull frem og tilbake i lengderetning og sideveis for å løse opp spenninger.

Noen ganger opplever vi likevel at plagene ikke forsvinner og da kan annen behandling være nødvending for å få bukt med problemet, dette er behandling som vi tilbyr her på 3T-Klinikken og du må gjerne ta kontakt for å få vurdert ditt behov.

Ved å kombinere trykkbølge med andre behandlingsformer og spesifikke opptreningsøvelser sikrer vi gode og langvarige resultater. Bruk av trykkbølge er effektivt i behandlingen av de med plantar fascitt som har vart i over 3 måneder. Sammenlikner man effekten av trykkbølgebehandling med bruk av tørrnåler, og forskjellige injeksjoner, har man konkludert med at trykkbølgebehandling er en mer optimal behandlingsform.

Ved plantar fascitt kreves det normalt sett kun én behandling per uke i 5-6 uker, men i noen tilfeller kan det være behov for flere. Faktorer som spiller inn kan være varighet av plager, tidligere nerveskader, kroppsvekt, og styrke i nærliggende muskulatur. Dette kan gjøre at noen har behov for enten et lenger behandlingsforløp, eller flere runder med behandling.

Tørrnålebehandling er en alternativ behandlingsform med store likhetstrekk til akupunktur. Teorien bak tørrnålebehandling ligger i at man behandler triggerpunkter ved å stimulere muskelen intramuskulært. Enigheten rundt behandlingsformen er at det har en smertestillende effekt, primært på muskelsmerte. Det har ingen vist effekt på selve bevegeligheten i foten eller senen ved plantar fascitt, men har vist god smertelindrende effekt. Dette gjør denne behandlingsformen aktuell å forsøke før man går videre til mer invasive behandlingsmetoder.

Referanser:

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5038993